1859 - Grunnlaget
Verdens første oljebrønn,21 meter dyp, ble boret av Edwin Drake i Titusville, Pennnsylvania. Grunnlaget for den moderne petroleumsindustrien ble lagt.
Verdens første oljebrønn,
1958 - Liten tro på norsk sokkel
I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse : «Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.» De som skrev dette brevet har senere sagt at de tenkte på de kystnære forholdene, men det står fast at geologene den gangen ikke hadde tro på at det var olje eller gass på norsk sokkel.
I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse : «Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.» De som skrev dette brevet har senere sagt at de tenkte på de kystnære forholdene, men det står fast at geologene den gangen ikke hadde tro på at det var olje eller gass på norsk sokkel.
1962 - På frierferd
Det amerikanske oljeselskapet Phillips søkte om tillatelse til å gjøre geologiske undersøkelser av havområdene utenfor Norge. Andre oljeselskap fulgte raskt etter. Norske myndigheter valgte klokelig nok å ikke gå inn i forhandlinger med enkeltselskap om rettigheter på norsk sokkel. (Det gjorde derimot Danmark da de i starten ga det danske selskapet AP Møller enerett til den danske sokkelen.)
Det amerikanske oljeselskapet Phillips søkte om tillatelse til å gjøre geologiske undersøkelser av havområdene utenfor Norge. Andre oljeselskap fulgte raskt etter. Norske myndigheter valgte klokelig nok å ikke gå inn i forhandlinger med enkeltselskap om rettigheter på norsk sokkel. (Det gjorde derimot Danmark da de i starten ga det danske selskapet AP Møller enerett til den danske sokkelen.)
1963 - Norge tar grep
31. mai ble "Norges statshøyhet over norsk kontinentalsokkel for utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster" proklamert.
31. mai ble "Norges statshøyhet over norsk kontinentalsokkel for utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster" proklamert.
1965 - Sokkelen delt
I mars ble det inngått avtale mellom Norge og Storbritannia om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet. Desember samme år ble det inngått en tilsvarende avtale med Danmark. Grenselinjene ble altså fastlagt før letevirksomheten kom i gang og gjorde det enkelt å avklare hvilket land ressursene tilhørte i felt som ligger på grenselinjen mellom landene. Flere andre steder i verden var grenselinjene ikke avklart før letingen startet og store funn ble påvist. Dette gjelder for eksempel i det Kaspiske hav, der Aserbajdsjan, Iran og Russland strides om grenselinjer og rettigheter til allerede påviste felt.
I mars ble det inngått avtale mellom Norge og Storbritannia om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet. Desember samme år ble det inngått en tilsvarende avtale med Danmark. Grenselinjene ble altså fastlagt før letevirksomheten kom i gang og gjorde det enkelt å avklare hvilket land ressursene tilhørte i felt som ligger på grenselinjen mellom landene. Flere andre steder i verden var grenselinjene ikke avklart før letingen startet og store funn ble påvist. Dette gjelder for eksempel i det Kaspiske hav, der Aserbajdsjan, Iran og Russland strides om grenselinjer og rettigheter til allerede påviste felt.
1966 - Første rigg til Norge
Det halvt nedsenkbare borefartøyet "Ocean Traveler" ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore for Esso den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, ca.180 km sørvest for Stavanger. I løpet av 84 dager ble det boret ned til en dybde av 3.015 meter . Det ble ikke funnet spor av olje og gass, men prøvene som ble tatt underveis viste at det fantes den type geologiske sedimentlag oljeleterne var på jakt etter.
Det halvt nedsenkbare borefartøyet "Ocean Traveler" ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore for Esso den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, ca.
1969 - Vi fant, vi fant!
21. august startet Phillips Petroleum å bore den aller siste brønnen i Nordsjøen med riggen "Ocean Viking". Etter få dager traff boret en lomme i berggrunnen som inneholdt gass under høyt trykk. Dette forfulgte den videre boringen og brønnen ble bestemt plugget, og riggen flyttet1000 meter hvor ny brønn ble boret. Lille julaften 1969 informerer Phillips norske myndigheter om funnet av Ekofisk – ett av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs. Phillips hadde egentlig ikke lyst til å bore flere brønner på norsk sokkel, men måtte uansett betale dyr leie for riggen "Ocean Viking". Selskapet bestemte seg derfor for å bore en siste brønn på blokk 2/4. Boringen startet den 21. august 1969. Boret trengte etter få dager inn i en gasslomme. Olje og gass strømmet opp sammen med boreslammet. På grunn av risikoen for en ukontrollert utblåsing ble brønnen gitt opp og støpt igjen med sement fra topp til bunn.
21. august startet Phillips Petroleum å bore den aller siste brønnen i Nordsjøen med riggen "Ocean Viking". Etter få dager traff boret en lomme i berggrunnen som inneholdt gass under høyt trykk. Dette forfulgte den videre boringen og brønnen ble bestemt plugget, og riggen flyttet
"Ocean Viking" ble flyttet en kilometer, og mannskapet startet på nytt. 25. oktober trengte boret inn i et oljereservoar. Høststormer gjorde det vanskelig å gjennomføre produksjonstester. Under en storm i november måtte fartøyet rømme borestedet. Deler av mannskapet ble evakuert. Først den 7. desember kunne "Ocean Viking" igjen fortsette med testingen. Da brønnen ble forlatt lille julaften i 1969, var det klart at det var gjort et gigantisk oljefunn.
1971 - Den første oljen
Oljeproduksjonen fra Ekofisk-feltet startet. Norge ble for alvor en oljenasjon. Ekofisk hadde også betydelige mengder gass. Gassen ble sendt i rør til Tyskland fra 1977, og feltet ble en døråpner for de store gassmengdene fra Norge som senere skulle finne veien til de europeiske markedene.
Oljeproduksjonen fra Ekofisk-feltet startet. Norge ble for alvor en oljenasjon. Ekofisk hadde også betydelige mengder gass. Gassen ble sendt i rør til Tyskland fra 1977, og feltet ble en døråpner for de store gassmengdene fra Norge som senere skulle finne veien til de europeiske markedene.
De ti oljebud
Det politiske Norge så viktigheten av en nasjonal oljepolitikk, og i juni 1972 vedtok et enstemmig Storting grunnsteinene i den fremtidige oljepolitikken:
Det politiske Norge så viktigheten av en nasjonal oljepolitikk, og i juni 1972 vedtok et enstemmig Storting grunnsteinene i den fremtidige oljepolitikken:
1. All virksomhet på norsk sokkel skulle foregå under nasjonal styring og kontroll.
2. Petroleumsfunnene skulle utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med råolje.
3. Det skulle utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.
4. Ny oljeindustri måtte ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern.
5. Brenning av gass på norsk sokkel kunne bare aksepteres for kortere perioder.
6. Petroleum fra norsk sokkel skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det kunne gjøres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen løsning.
7. Staten skulle engasjere seg på alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skulle dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert miljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
8. Det skulle opprettes et statlig oljeselskap til å ivareta statens forretningsmessige interesser. Selskapet burde ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
9. Oljeutvinning nord for 62. breddegrad måtte foregå slik at den tilfredsstilte de ærlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.
10. Norske petroleumsfunn i større omfang ville stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar